In the largest single resettlement program ever attempted from Africa, some 12,000 so-called Somali Bantu are beginning new lives in the United States. © UNHCR/B.Press, 2002

Varige løsninger

Artikkel 13 ”...Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land”.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

UNHCR søker langsiktige løsninger på flyktningproblemer gjennom tilbakevending til hjemland, integrasjon i første asylland, eller gjenbosetting i tredje land.

Frivillig tilbakevending

Mange flyktninger vender hjem når situasjonen i deres hjemland stabiliserer seg. I perioden 1985-90 regner man med at 1,2 millioner flyktninger vendte tilbake til sine hjemland, men tallet økte til ni millioner i de følgende fem årene. I løpet av 2000 hjalp UNHCR 800 000 mennesker. I 1999 dro litt mer enn 1,3 millioner mennesker tilbake til sine hjemland, hvorav 760 000 dro til det tidligere Jugoslavia. Flest frivillig tilbakevendende personer finner man idag i det tidligere Jugoslavia, samt i Afghanistan1, Eritrea, Somalia og Øst-Timor. Retten til å leve trygt i sitt eget land og å vende tilbake dit er blant de mest grunnleggende av alle menneskerettigheter. Retten til asyl er en nødvendig følge av disse grunnleggende rettighetene. Der det er mulig for mennesker å reintegreres på en levedyktig og trygg måte i sine opprinnelige land og hjemsteder er ikke dette bare til fordel for de tilbakevendte selv, men kan også bidra til økonomisk gjenoppbygging, forsoning i krigsher- jede samfunn og regional stabilitet. I de senere årene har imidlertid hjemvendingen for flyktninger og asylsøkere vært mer og mer usikker og ustabil, og flyktningene har vært utsatt for press og tvang, som tvungen retur eller evakuering fra utrygge situasjoner i asyllandene.

Der frivillig repatriering er organisert eller lagt til rette av UNHCR, prøver organisasjonen å sikre at en juridisk ramme er på plass for å beskytte de tilbakevendtes rettigheter og interesser. UNHCR prøver, gjennom å yte assistanse til flyktninger som har returnert til sine hjemland, å overvåke deres velbefinnende, og å spille en mer aktiv rolle i å sikre at tilbakevending virkelig er en varig løsning.