Statsløse

På søken etter statsborgerskap

Statsborgerskap er et juridisk bånd mellom stat og individ, og statsløshet betyr at en person ikke anses som borger av noen stat. Selv om statsløse mennesker kan noen ganger også være flyktninger, er de to kategoriene ulike. Begge gruppene er viktige for UNHCR.

Statsløshet har ulike årsaker, inkludert diskriminering av minoritetsgrupper i nasjonal statsborgerskapslovgivning, unnlatelse av å definere alle innbyggere som borgere når en stat blir selvstendig (ved statssuksesjon) og rettslige konflikter mellom stater.

Statsløshet er et massivt problem som rammer anslagsvis 12 millioner mennesker verden over. Statsløshet har også store konsekvenser for den enkelte, siden statsborgerskap er påkrevet for full deltakelse i samfunnet og nødvendig for å få full tilgang til menneskerettighetene.

Mens grunnleggende menneskerettigheter omfatter alle, kan enkelte rettigheter, som stemmerett begrenses til statsborgere. I praksis ser man også at en lang rekke grunnleggende rettigheter brytes fordi statsløse personer ofte ikke er i stand til å skaffe identitetsdokumenter, og blir forfulgt og anholdt fordi de er statsløse. Man ser også at statsløse nektes tilgang til utdanning og helsetjenester eller blokkeres fra arbeidsmarkedet.

FN anerkjenner statsløshet som et alvorlig problem og vedtok i 1954 Konvensjonen om statsløse personer.

Statsløshet kan forebygges gjennom god nasjonal statsborgerskapslovgivning og -praksis, samt allmenn fødselsregistrering. UNHCR har mandat til å arbeide med regjeringer for å hindre at statsløshet oppstår, løse de sakene som oppstår og for å beskytte statsløses rettigheter. Et første skritt for stater er å ratifisere og implementere 1961-konvensjonen om begrensning av statsløshet.